Orklahopp

Et hopp til K-punktet gir 60 lengdepoeng. For hopp kortere eller lengre enn K-punktet, trekkes eller legges til poeng (meterverdi) for hver meter kortere/lengre enn K-punktet. Lengden måles til nærmeste 0,5 m.

K-punkt Meterverdi hopp K-punkt Meterverdi hopp

Under 20 5.2 50-59 2.8

20-24 4.8 60-69 2.4

25-29 4.4 70-79 2.2

30-34 4.0 80-99 2.0

35-39 3.6 100-169 1.8

40-49 3.2 Over 170 1.2

Meterverdier

Spesielt hopp		Kombinert hopp
K-punkt	Meterverdi	K-punkt	Meterverdi
m	poeng/m	m	poeng/m
< 20	5,2	< 20	5,2
20 - 24	4,8	20 - 24	4,8
25 - 29	4,4	25 - 29	4,4
30 - 34	4,0	30 - 34	4,0
35 - 39	3,6	35 - 39	3,6
40 - 49	3,2	40 - 44	3,2
50 - 59	2,8	45 - 59	2,8
60 - 69	2,4	60 - 74	2,4
70 - 79	2,2	75 - 84	2,0
80 - 99	2,0	85 - 99	2,0
100 - 169	1,8	> 100	1,2
> 170	1,2

EKSEMPEL:

Et hopp er 27 meter i en bakke med K-punkt 25 meter (meterverdi 4,4). Lengdepoeng: 60p + (27-25)x4,4p = 68,8 p

Et hopp er 64 meter i en bakke med K-punkt 85 meter (meterverdi 2,2). Lengdepoeng: 60p + (64-85)x2,2p = 13,8 p

Stilpoeng

For et perfekt hopp kan utøveren få maksimalt 20 poeng fra hver dommer.

Det er 5 stildommere i et hopprenn, og laveste og høyeste stilpoeng blir strøket.

Disse tre poengene blir så summert og lagt til lengdepoengene for hoppet.

Stildommerne kan trekke fra poeng fra de 20 de har til disposisjon

- max. 5,0 p for svevet

- max. 5,0 p for landingen og

- max. 7,0 p for fall.

Maximum point deduction for faults during flight is 5.0 points, during landing phase 5.0 points and out-run 7.0 points.

Mer detaljerte regler for stildømming HER

Tabeller for trekk i stilpoeng HER

EKSEMPEL:

For et hopp på 125 m i en bakke med K-punkt 120 m (meterverdi 1,8) blir lengdepoengene:

60,0 p + (125-120) x 1.8 p = 60,0 p + 5 x 1.8 p = 60.0 p + 9.0 p = 69.0 p

Stilpoengene som ble gitt: 17,0 18,0 18,5 19,0 20,0. Laveste og høyeste poeng ble strøket. (17,0 og 20,0)

Samlet stilpoeng: 18,0 p + 18,5 p + 19,0 p = 55,5 p.

Total poengsum: 69,0 p + 55,5 p = 124,5 p

Utstyr

Dette er internasjonale regler. Elite- senior- junior- og rekrutt-løpere må følge reglene. Yngre løpere kan bruke eldre utstyr, og reglene håndheves ikke på samme måte.

Hoppski

Hoppski er prudusert spesielt for bruk i hoppbakker.

Skiene skal ha maks bredde 115 mm foran og bak, og 105 mm på midten av skien.

Skienes maksimale lengde er 146% av kroppslengden til utøveren.

Hopperens vekt er også fra sesongen 2004/05 med i bildet når for hvor lange ski en utøver kan ha. Se avsnittet "Utøverens vekt" under og tabell HER.

Bindinger

Bindingene skal monteres parallelt med kjøreretningen.

Maksimal avstand fra skitupp til støvelens front er 57 % av skiens totale lengde.

Maksimal høyde klosse + hæl på skistøvelen er 70 mm.

Tabell for skilengde og plassering av binding HER

Regler for plassering av binding, høyde kloss og skiprofil HER

Hoppstøvel

Støvlene er designet slik at hopperen har god støtte bakover samtidig som hopperen kan strekke sef forover i svevet.

Hoppstøvelens størrelse skal tilsvare hopperens fot.

Hoppdress

Alle deler av hoppdressen må være laget av samme materiale og må ha en viss luftgjennomstrømming.

Hoppdressene skal være 5 mm tykke overalt.

Hoppdressen skal følge kroppen. Maksimal toleranse på hvilken som helst delen av kroppen er 6 cm.

Bare fiks og ikke justerbare stropper er tillat

Ingen kjemikalier (gas, liquid o.l. ) eller mekanisk behandling er tillatt

Luftgjennomstrømning i ny hoppdress må være 40 liter. På testen etter konkurranse er tillatt verdi 30 l.

Slik måles hoppdress:

Den måles på glatt ytre side og etter det samme prinsippet som utøver.

Konkurransekontroll: Har utøver hoppdress på, må han ved måling ha strake armer 30 cm fra kroppen og føttene 30 cm fra hverandre. Utøver må ha oppreist og avspent stilling. Folden blir målt med et spesielt apparat. Folden kan ikke være større en 1.5 cm. I tilfeller der folden er større, må dressen måles separat.

Maksimal antall materialdeler per kroppsdel er :

Kroppsdel A : 3 for hver arm (inkludert skulder)

Kroppsdal B : 5 for overkropp (over midje)

Kroppsdel C : 3 for hvert ben (under midje)

Deler som dekker flere kroppsdeler samtidig teller for hver kroppsdel separat.

Hvordan måles utøver :

Utøver måles påkledd i truser – ikke boksershorts - barbent, oppreist og i avslappet stilling. Kropps- og ekstremitetens omfang måles 90 grader på deres akse med følgende unntak:

Kropp: Kroppsomfang måler vi mellom beina og rundt punktet mellom hals og skulder. Beina skal være strake og føttene skal være 30 cm fra hverandre.

Skulder/armhule: Måles vertikalt rundt armhule og skulder. Armen må være strak og underarmene 30 cm fra kroppen.

Skritt: Vertikalt målt fra gulvet til skrittet. Beina må være strake og føttene er 30 cm fra hverandre.

Hver kroppsdel kan måles og sammenlignes med samme sted på hoppdressen.

Kroppshøyde og skrittlengde gjelder hele sesongen.

Utøverens vekt

Det internasjonale skiforbundet har vedtatt å innføre en regel om minimumsvekt i forhold til høyde for hopperne. Målet med regelen er å minske slankepresset og problemer med spiseforstyrrelser i hoppsporten.

Regelen vil gjelde fra kommende sesong. Vedtaket innebærer at vekten på hoppdress og sko vil telle inn i totalvekten. Kontrollene vil bli foretatt rett etter at hopperne har landet, og ski, briller, hansker og hjelm er fjernet.

Den såkalte kroppsmasseindeksen er 20.

Kroppsmasseindeksen (BMI) finner du ved å ta totalvekten og dividere med høyden x høyden.

EKSEMPEL: Høyden er 1,77 cm. Vekta viser 63 kg med hoppsko og hoppdress.

BMI = 63 : (1,77 x 1,77) = 20,1

Lettvektere som ikke har høy nok kroppsmasseindeks må hoppe med kortere ski. Tabell finner du HER

Hoppkomiteen har gjort følgende vedtak som gjelder hoppere i junior, senior, eliteklassen og uttatte 14-15 åringer:
Til vinteren (2004/05) vil vi nasjonalt ikke bruke BMI i forbindelse med hopprenn.
Som tidligere vil vi kun måle kroppshøyde og skilengde.
Dressen blir målt som før.
De som skal delta i internasjonale renn må følge de internasjonale reglene i henhold til FIS reglementet.

Reklame

Reklame på utstyr. Se NSF's regler

Premiering

Hver årsklasse premieres for seg med antall premier besregnet ut fra antall startende:

Antall premier
13 år og yngre: 100% av antall startende.
14-15 år: minst 50% av antall startende.

16 år og eldre: minst 1/3 av antall startende.

I de yngste klasser med 100% premiering anbefales like premier.
I klassene 9 år og yngre gis like premier til alle, da det ikke foreligger rangerte resultatlister.

Hvis to eller flere løpere i samme klasse fullfører på samme tid eller får samme poengsum, skal de ha samme plassering og like premier eller diplomer.
Fordeling av titler, premier eller diplomer kan ikke avgjøres ved loddtrekning eller overføres til et nytt renn.
Deltakere som uteblir fra premieutdeling har ikke krav på å få premien ettersendt.
Premier som ikke blir hentet etter sesongens slutt, tilfaller arrangøren.

Skilisens

eller engangslisens er obligatorisk for alle utøvere i alderen 13 - 69 år.

Hensikten med Skilisensen er å sikre at alle utøvere er ulykkesforsikret. Hensikten med å kunne velge mellom Skilisens og engangslisens, er at utøvere som deltar i bare noen få renn, kan være forsikret uten altfor store kostnader.

Skilisensen gir en forsikringsdekning hele året (fra betalingsdato og fram til 31. august) Skilisensen gir også forsikringsdekning under trening. Engangslisensen forsikrer løperen under en enkelt konkurranse (forsikringsdekning som ved grunnlisens). Dersom man deltar i mer enn 4-5 konkurranser, vil det lønne seg å løse skilisens.

Løperen og hans klubb er ansvarlig for at Skilisens er innløst før påmelding til renn.
Alle påmeldinger skal påføres løperens lisensnummer, alternativt skal det attesteres at løperen har gyldig lisens. Løperens klubb er ansvarlig for at det i påmeldingen blir oppført og bekreftet at løperen har gyldig Skilisens.
Skilisensen gjelder fra 1.9. - 31.8. året etter. Når lisensen betales etter 1.9., gjelder den fra betalingsdato til 31.08.

Tilbake til SESONGEN 2004-05